Sosiale medier i mediene

Jada, overskriften er litt for vid til det jeg skriver om her. Bear with me.

Den såkalte TTT-saken i Bergen, teleanbudssaken som endte opp med lekkasjer og antatt korrupsjon, hadde torsdag 2. august høring i finanskomiteen i bystyret.

Til denne høringen sendte Bergens Tidende en journalist, Frode Bjerkestrand, som twitret direkte fra høringen for BT. Twitterfeeden hans ble sendt direkte i et eget vindu i saken om høringen på nett.

Twittervinduet var direkte koplet opp mot journalistens egen twitterkonto.

Dette er en interessant måte å bringe aktuelle saker rett på nett og til leserne. I stedet for at journalisten oppdaterer selve saken fortløpende, twitrer han, og tweetene kommer opp på siden. Samtidig kan de som følger ham på twitter (eller hashtaggen), også følge den fortløpende oppdateringen uavhengig av å måtte være på BT-siden. Akkurat den uavhengige siden mener jeg er en stor fordel, selv om BT kanskje helst ønsker folk på bt-sidene.

Noen tanker om denne måten å bringe fortløpende info til folk på:

• Et av ulempene er Twitters egen begrensing på 140 tegn. Etter de første, innledende tweetene fra høringen, hashtagger han tweetene med “#TTT-saken”, noe som gir enda færre tegn å boltre seg på. Korte, presise meldinger måtte skrives. Kanskje ikke en ulempe det, da.
• Dette er tilsynelatende billig teknologi – det er bare å “hanke” twitterfeeden, i dette tilfellet hans personlige (eller – den journalistiske - @BTFrodeBjerk indikerer at tweetene hans herfra mer eller mindre er journalistiske tweets, og at han kanskje har en annen, personlig twitterkonto for personlige tweets) twitterkonto, inn i siden.
• Ut i fra twitterfeeden til journalisten var dette en enveiskommunikasjon – han rapporterte kun – inngikk ikke i samtaler med eventuelle andre twittere som kommenterte det han skrev (om de kommenterte/replyet han direkte – det vet jeg ikke).
• Jeg lurer på om det er mulighet for å bestemme når man skal slutte å følge noens feed i et sånt twitterfeedvindu? Hvis ikke, kommer vinduet til å fortsette vise journalistens andre tweets…(han har i skrivende stund ikke twitret mer etter høringen).
• BT kunne ha valgt å følge feeden til hashtaggen de brukte - “#TTT-saken” – da hadde andre kunne slippe til med innspill om de brukte den hashtaggen. BT ville dog ikke hatt noen kontroll med hva andre i så fall skrev, siden feeden ville ha fanget opp alt med “#TTT-saken” uansett innhold. Slike feeds har også en tendens til å virke litt uoversiktlig ved stor aktivitet.
• Når det gjelder selve tweetene, synes jeg det er interessant å bli fortløpende oppdatert i en såpass viktig og interessant sak. Ok, det er kommentatorens (egen)forkortede rapporter om hva som skjer, hvem som sier/mener hva på under 140 tegn, likevel.
• Større medier, som VG og Dagbladet, har tidligere hatt hashtagfeeds på bestemte saker.
• Dagbladet har feks oppdatert fortløpende fra Tour de France med egen spesiallagd side som ble oppdatert kontinuerlig. Ingen begrensinger på antall tegn der. De hadde også en egen chat-funksjon der alle kunne slippe til dersom man registrerte & logget seg på.
• VG (eller kanskje var det Dagbladet?) hadde chatlignende oppdatering fra Bolivia-rettsaken. Slapp også til lesere som kunne kommentere der.
• Både Dagbladet og VG sine chat/oppdateringsgreier virker spesialscriptet, ergo – koster mer å designe (iallefall engangsutgift?), enn å bare kople til og få oppdateringer fra twitter?
• (joda de har vel chatscripts for div fotball&sportsgreier, men jeg følger ikke med på de så :p)

Hmhm, summa summarium, liker måten Twitter ble brukt i akkurat denne saken, som for meg var nytt fra BTs side (har de gjort dette før?). Mener konseptet har utviklingspotensiale dog.

Thoughts?