Art macht frei

“Art macht frei” står det på veggen like ved Vektertorget i Bergen.
Sitatet virker malt/sprayet med stensil, og under sitatet er det en figur av en mann med en ansiktsmaske foran ansiktet (se bildet ovenfor).

Sitatet i seg selv virker fint – “kunsten gjør fri/frigjører”. Ordene oser likevel av ubehag. De skaper konnotasjoner til “Arbeit macht frei” – også det i og for seg et fint sitat/slagord, men som de aller fleste oppadgående mennesker vil forbinde med nazistenes arbeidsleire under andre verdenskrig.

Og som om det ikke skulle være nok, at ordene skaper denne konnotasjonen, understrekes det ved den visuelle utformingen av sitatet. Sitatet er utformet etter det mest berømte stedet sitatet stod, konsentrasjonsleiren Auschwitz. Og figuren med ansiktsmasken? Smør på flesk, spør du meg. Akkurat det er en artig touch dog, i den forstand at bruk av ansiktsmaske er nødvendig (iallfall veldig lurt :p) ved denne typen kunst, samtidig som det også understreker arbeidsleir-forbindelsen – gasskamrene fangearbeiderne endte opp i når de ikke lenger var til nytte.

Jeg vil si den er en av de bedre street art piecene jeg har sett. Den får deg til å stoppe opp et øyeblikk. Kanskje grubler du litt over hvorfor dette rørte ved deg, før du kommer på de underliggende assosiasjonene. Dobbelheten i både ord og visualitet er snedig utført. Hva ville kunstneren egentlig? Mener h*n det er en forbindelse der, for eksempel at kunstnere er ufrie slaver av kunsten?  Eller at vi skulle falme rundt i assosiasjonene og ende opp med å lure på hvorfor i utgangspunktet helt uskyldige ord satt sammen kan bety noe helt annet enn deres semiotiske betydning (eller bruker jeg “semiotisk” her feil – inkluderer semiotikk også denne typen ilagtekstra-menighet? Eller er jeg inne på hermeneutikk nå, fortolkning av tekst. Hm.)

Er ingen kunstkjenner eller whatever, så jeg vil egentlig bare si: me like.

Ps. Til bursdagen min sist helg fikk jeg Street Art Norway-boken av noen gode venninner. Super bok, og bladde kjapt igjennom for å se om denne piecen var med, eller eventuelt andre av samme kunstner (Joy?) – det virket ikke sånn. Noen som vet når denne ble til?